Av Terje Johnsen Moen
Det startet med Nils Johnsen Bybot Født 1817 i Flå, død i 1889. I 1843 gift med Ingeborg Nilsdatter Sundlandsgjerdet, født 1819 i Strinda, død 1873. Barn John, født 1844 i Strinda, tok over bruket.
Nils Johnsen kom fra Bybot på Flå i Melhus og gikk i smedlære hos Engelsen på Sluppen i Strinda (ca der Siemens holder til nå).
Far til Ingeborg, Nils Sundlandsgjerdet, hadde smie i Sundlandsdalen og forpaktet samtidig gården Sundland. Så Nils Johnsen fikk møte smed-miljøet på to måter
Moen går i Klæbu
Han ble ikke lenge i Strinda. Etter at han giftet seg flyttet de til Moen gård i Klæbu rundt 1845. Lillesve i Klæbu
I 1853 kjøpte han Lillesve i Klæbu. Samtidig som han drev Lillesve reparerte han redskap for folk i bygda. Så begynte han å lage ploger, men ikke på heltid.
Her begynte Nils å lage ploger til bygdefolket. Da buntmaker Ole Vangs eiendom Kil ble til salgs på auksjon i 1869, ble den kjøpt av kausjonisten Anders Olsen Søbstad.
NSB Størenbanen
Dette skjedde samtidig med at Norges Statsbaner åpnet Støren-banen i 1864. Dette var en smalsporet jernbane mellom Trondheim og Støren.
Kan hende Nils så et potensiale i å etablere seg på Heimdal pga av dette?
I 1872 var Heimdal stasjon ferdigbygd, se Figur 10. I 1921 åpnet banen som den bred-sporede Dovrebanen slik vi kjenner den i dag.
Kil
Nils kom sannsynligvis til Kil i 1869. Han kjøpte så eiendommen for 150 spd. Skjøte ble utstedt til sønnen John Nilsen Lillesve og det ble tinglyst i 1876.
Han tok senere etternavnet Moen etter gården han bodde på i noen år i Klæbu. John ble født på Strinda i 1844. Sammen med sin far Nils etablerte de en smie på eiendommen.
Det var god lønnsomhet å drive på som smed og allerede i 1875 hadde de råd til å ha tjenestepike.
Kil var det første bebygde sted på Tillers grunn i forstaden Heimdal. Og det var på denne eiendommen at Smed-Jo laget Heimdalsplogen. Navnet Kil er i samsvar med formen tomta hadde.
Eiendommen grenset i sør til bygdevegen over jernbanen (nå Johan Tillers veg), i vest til Norges Statsbaners grunn, i nord Bernt Eriksens eiendom på Heimdal. Og i øst NSBs spor til grustaket.
Mikkel Simonsen og Nils Knutsen Rosten på Rosten øvre delte fra en parsell til handelsmann Bernt Eriksen i Trondheim i 1864.
Den 1. mars 1865 fikk han skjøte på eiendommen som «ønskes benævnt Heimdal» av skyld 15 skilling for 270 spd. Bernt Eriksen delte så fra parten Kil ved skylddeling samme år.
Buntmaker Ole Vang, født ca 1813 i Christiania, og hans kone Susanne Marie, født ca 1817, hun også fra Christiania, kjøpte eiendommen Kil av skyld 1 skilling for 30 spd. I 1865.
Ole Vang lånte 150 spd. av Andrea Olsen Søbstad og utstedte en pantobligasjon på beløpet.
Vang kjøpte en mastu av tømmer på Søbstad og flyttet den til Kil. Der ble det satt opp som det første huset i Tiller og som ble en del av tettbebyggelsen på Heimdal.
Det ferdige huset var på to etasjer med 50 m2 grunnflate. Vang bygde det trolig i 1865, så det ble stående i ganske nær hundre år.
Etter vel fire år solgte Ole Vang eiendommen. Andreas Olsen Søbstad kjøpte den igjen, men solgte den straks etter til Nils Johnsen Bybot.
John Nilsen Moen
Født i 1844 i Strinda, død i 1922, gift med Anne Andersdatter, født 1850, død 1892, fra østre Lund i Leinstrand.
John Nilsen fikk skjøte på eiendommen Kil for 150 spd., tinglyst i 1876. Da mor til John døde i 1873, kom Beret Andersdatter fra østre Lund i Leinstrand dit som husholderske.
John ble så gift med søsteren hennes. I 1887 kjøpte John Nilsen en parsell, med navn Heimdal, og la til eiendommen Kil.
I 1891 fikk NSB lov til å benytte en veg over eiendommen både for jernbanens eget behov og for trafikantene. Som erstatning fikk John Nilsen en jordstrimmel på ca 100 m2 av jernbanens grunn «vært ikke over 50 kr» (verdi ikke over 50 kr).
Samme året kjøpte John Nilsen en parsell til med navn Moen. John Nilsen Moen fikk etter hvert tilnavnet Smed-Jo eller Jo Heimdal.
I 1892 døde Anne Andersdatter. John giftet seg for andre gang to år senere i 1894 med Anna Pedersdatter Sæther, f. 1859 i Buvika, d. 1931.
Utmerkelser
Allerede i 1875 hadde John og hans far tre smeddrenger med i smia som de bygde på eiendommen. Smed-lærlingene var Anders Estensen, f. 1856, Jo Jensen, f. 1856 og Anders Tomasen, f. 1854, alle tre fra Melhus.
I 1900 hadde John Nilsen med seg to lærlinger, Emil Ellevsen Kulvik, f. 1881 i Selbu, og Lars Olsen Brå, f. 1883, fra Byneset, samt en mer voksen kar, Ingvald Guttormsen, f. 1865, fra Andebu.
Familien Moen drev kun med smedarbeid og de drev i utgangspunktet ikke med verken husdyr eller jordbruk. Men, de hadde ei ku samt en gris til eget bruk.
Svigerdatteren til John, Karen, kona til Nils, hadde veldig respekt for kua. Smedkunsten behersket de bra.
I 1877 fikk Nils bronsemedalje med diplom for en plog han hadde på landbruksutstilling i Trondheim.
Dette førte til at Heimdalsplogen etter hvert ble kjent for flere enn bøndene i Trøndelag. Heimdalsplogen var både et begrep og en realitet.
1. april 1882 brenner smia på Kil ned. Branntakst var kr 580. Erstatningen ble på kr 550 (tilsvarer kr 51.000 etter dagens kurs). Den ble godkjent til utbetaling 1. oktober 1882. (kilde Kjell Moen via Brothers keeper)
Flere medaljer
På det åttende «Almindelige Landbrugsmøde» i 1887 ble det enda flere medaljer, og av finere slag. Nils fikk sølvmedalje med diplom for plogen han stilte ut.
På det tidspunktet var det John som stod for driften av smia. Han tok bilde av plogen og førte på de forskjellige prisene han to ved salg. Den dyreste plogen var med «Staalfjel og Vinkeltue og Jernstang efter hele Aasens Lengde».
Den kostet 48 kroner, tilsvarende 4580 kroner i 2024. Plogen på fotografi et tok han 38 kroner for, tilsvarende 3626 kroner i 2024. Tre plogtyper var beregnet på to hester, den fjerde for kun én hest.
Hva er så spesielt med Heimdalsplogen?
På fotografi et kan man se det vesentligste: Et gjennomgående trekk var den skråstilte linjeføringen i konstruksjonen.
Ristilen eller torvkniven, skjæret og styrearmene sto langt mer på skrå enn på eldre modeller av ploger.
Kniven skar torva lettere. Skjæret var lavt og kraftig foran, slik at det skar seg ned til en gunstig dybde i jorda og lett kunne tilpasses jordsmonnet på jordstykket.
Den krumme åsen presset skjæret nedover. Kjørekaren kunne dermed mye lettere styre plogen med de skråstilte armene som virket som lange vektstenger. Fysikkens lover var her anvendt på en praktisk måte av folk som manglet teoretisk utdanning.
Heimdalsplogen ble også kjent i USA
Heimdalsplogen ble også kjent i USA, blant norske farmere. En utvandret norsk-amerikaner med navn Lars J. Bromstad født i Klæbu i 1874 (Lars Jacobson Bromstad (Bromstadtrøa) (1874 – d.) – Genealogy (geni.com)) hadde vært i smia til John på Heimdal og sett hvordan han laget ploger.
Lars Bromstad bygde smie og verksted i Shelly Minnesota og ble der «General Blacksmith
& Wagon Maker». Han laget både ploger og vogner fra først på 1900-tallet. Hans ploger var noe større, med et annet skjær og med jernås.
Men idéen var nok tatt fra Heimdalsplogen et par tiår før. Smed-Jo hadde jevn korrespondanse med sin venn Lars Bromstad, og holdt seg underrettet om hva som skjedde når det gjaldt nytt verkstedutstyr. Særlig var han interessert i motorene som kom omkring århundreskiftet.
Historisk periode på 60 år
Heimdalsplogen hadde en historisk periode på rundt 60 år. Smed-Jo fortsatte å lage ploger så lenge han levde.
Han laget også vognhjul med jernbeslag, støttinger og hakkelsmaskiner, først med tannhjul av tre, så av jern. Han laget til og med kaffekverner. Og torvrukku som var et viktig redskap på Heimdal.
Dessuten kom bilen til Trondheim og Tiller. Det ble da behov for en annen type av verkstedarbeid. Sønnen Nils født i 1898, gjennomlevde alle disse tre fasene på verkstedet.
Nils Johnsen Moen
Født i 1898, død i 1974, i 1921 gift med Karen Stenshylla, født 1898 på Byneset.
Nils Johnsen overtok eiendommen Kil, samt partene Heimdal og Moen for 4000 kr og kår av femårig verdi kr 5000,- i 1920.
Noen mindre parseller, Østmoen, Nyheim, Bjørkrud og Østerlund var fradelt i mellomtida. Nils Johnsen fortsatte som sin far med verkstedet, men gikk mer over fra å lage ploger til å lage vognhjul.
Drifta av verkstedet ble lagt om helt etter tidens krav. Smia på Kil ble til et mekanisk verksted med reparasjon av motorer og biler mer enn av jordbruksredskap. Etter hvert ble det bilreparasjon.
John Nilsen Moen
Født 1921 i Tiller, av foreldrene Nils og Karen. John var den eldste av 5 søsken. Etter han kom Ingvar, Anna Marie (Tupp), Kjell og Knut.
Det ble smedyrket han skulle jobbe med. Et yrke som både faren og bestefaren hadde, og han arbeidet i smia hos faren sin på Heimdal fram til 1941. Da ble han beordret til arbeidstjeneste.
Like etter krigen meldte han seg inn i Røde Kors og var med og hjalp russiske krigsfanger som var i en svært dårlig forfatning.
Senere i fredsåret avtjente han militærtjeneste, og som soldat var han med på flere transporter av tyske soldater ut av landet.
Etter militæret arbeidet han i smia på Heimdal til han fikk seg arbeid som smed på jernbaneverkstedet på Marienborg. John trivdes godt med dette arbeidet, og han var der til han gikk av med pensjon.
I 1947 giftet han seg med Borghild Kårlivold, og de bygde seg hus i Smed-Johns veg 6 på Heimdal. Men, etter bare 6 års ekteskap så døde Borghild, og John satt igjen med 4 barn, Kari, Nils, Ottar og Birger Jan, som bare var 3 uker gammel.
Dette var selvsagt en tung tid, men John fant kjærligheten på nytt. I 1955 så giftet han og Aase seg, og sammen fikk de sønnen Terje i 1959, som også ble siste sønn i smedslekta. John døde i 2006.
