-Med 15 000-16 000 innbyggere på Tiller må vi ha igjen litt grønt også, sier Krokan.
På sine vandringer med kamera har han, som sin onkel, den kjente naturfotografen Jon Østeng Hov, festet til filmen mange dyr og insekter få har sett.
Krokan er i følge seg selv opptatt av alt som rører på seg i naturen, men fugler er hans favoritt, og Bjørnmyra naturreservat ved Tilleråsen holder han høyt.
Torgeir Krokan
Det er et særs fuglerikt område, hele 141 fuglearter er registrert her. Også rype, men den siste forsvant en gang på 60-tallet.
Bildene under er alle tatt av Torgeir Krokan på sine turer i Tillermarka.
NORDFIRFISLE (Zootoca vivipara)
NORDFIRFISLE: Er også kjent som skogfirfisle eller bergfirfisle og er den eneste firfirslearten med kjent forekomst i Norge. Som fullvoksen blir nordfirfisla inntil 16–18 centimeter inkludert den lange halen. Selve kroppen blir inntil 6 centimeter lang hos hannen og 7,5 centimeter hos hunnen. (Kilde: Store Norske Leksikon/ www.snl.no)
INNSJØVANNYMFE (Ennalagma cyathigerum)
INNSJØVANNYMFE: Vannymfer er en underorden av øyenstikkere med 16 norske arter. Nymfen blir 20–26 mm. Arten foretrekker stillestående vann med åpen vannoverflate, fra større tjern og vann til innsjøer. (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
TIRILTUNGEBLÅVINGER (Polyommatus icarus)
TIRILTUNGEBLÅVINGER: Har et vingespenn 21-38 mm. På sommeren kan du se den på åpne marker hvor det vokser tiriltunge og kløver. De flyr vanligvis ganske langsomt, lavt og sjeldent så veldig langt. (Kilde: Store Norske Leksikon /www.snl.no)
BUTTSNUTEFROSK (Rana temporaria)
BUTTSNUTEFROSK: Også kjent som vanlig frosk, er sammen med spissnutefrosk og damfrosk en av tre froskearter som finnes i Norge. Buttsnutefrosken blir vanligvis 7–8 cm lang. Froskene på bildet levde i en liten dam på Kvenildtrøa i Tillermarka. Der overvintrer de på bunnen av dammen eller graver seg ned under mose, blad og lignende på land. (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
SPURVEUGLE (Glaucidium passerinum)
SPURVEUGLE: Spurveugla er Norges minste ugle, litt mindre enn en stær og blir kun 15–19 cm lang med et vingespenn på cirka 34–36 cm. I eldre blandingsskog lever spurveugla av byttedyr som smågnagere og andre fugler. Den forekommer ofte i skogkanten mot åpne områder og bygger redet i hule trær og fuglekasser, gjerne forlatte hakkespetthull. (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
KAMELEONEDDERKOPP (Misumena vatia)
KAMELONEDDERKOPP: Hunn- og hann-kamelonedderkoppen er ganske ulike og det er vanligvis utseendet til hunnen man forbinder med kameleonedderkoppen. Hunnen er ca. 10 mm stor, mens hannen er 3-4 mm stor. Kameleonedderkoppen sitter vanligvis i hvite eller gule blomster og venter på at et bytte skal komme forbi. Da bruker den sine kraftige frambein og fanger det. Den klarer å ta ganske store bytter, som for eksempel en sommerfugl eller en humle. (Kilde: Artsdatabanken)
GRØNNSTJERTVINGE (Callophrys rubi)
GRØNNSTJERTVINGE: Den vesle sommerfuglen har et vingespenn på bare 23–26 millimeter og er lett å kjenne igjen på sin irrgrønne farge på vingenes underside. Grønnstjertvingen er en av våre tidlig klekkende sommerfugler, og kan observeres i Tillermarka i månedsskifte april/mai (Kilde: opplevsommerfugler.no)
EKORN (Sciurus vulgaris)
EKORN: Ekorn lever både i barskog og løvskog. Det er dagaktivt og oppholder seg oppe i trærne det meste av tida, der det gjerne hopper fra tre til tre. Det kan også gå ned på bakken, både for å finne mat og for å forflytte seg mellom trærne. (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
SIDENSVANS (Bombycilla garrulus)
Sidensvansen er med sine 18–21 centimeter på størrelse med en trost, og kjennes straks på sin rødbeige fjærdrakt og store fjærtopp på hodet. Sidensvansen har praktfulle røde og gule tegninger på vinger og stjert, noe ingen annen norsk fugl har maken til. Sidensvansen er en relativt sjelden hekkefugl i Norge. Den lever mest av insekter om sommeren og bær om høsten. (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
NØTTEKRÅKE (Nucifraga caryocatactes)
NØTTEKRÅKE: Nøttekråka er rundt 33 centimeter lang og veier mellom 150 og 190 gram. Den er lett kjennelig på sin mørkebrune fjærdrakt overstrødd med små hvite flekker. Nøttekråka er relativt taus, men vår og sommer høres ofte en langtrukken, hardt skurrende og nasal kråkelyd, «krrrrrreh», som gjentas i rask rekkefølge (Kilde: Store Norske Leksikon / www.snl.no)
