Det er torsdag ettermiddag og det vrimler av barn i Heimdalshallen. Ute i foajeen tripper en gjeng 2018-ere utålmodig etter å kunne starte dagens fotballtrening.
-Heimdal IF gjør en fantastisk jobb for barn og unge i bydelen, sier tobarnspappa Terje Sundfær (36) mens han hjelper eldstemann på med fotballskoene.
Sammen med trebarnsmor Andrea Bakken (34) og tobarnspappa Erlend Sellie (32) har han denne ettermiddagen satt av tid til en prat med Heimdalsbladet.
Sammen ønsker de å rette fokus på et område hvor de mener kommunen har forsømt Heimdal – nemlig offentlige lekeplasser for de yngre barna.
Store avstander
-Jeg blir litt oppgitt når jeg sitter og ser på kommunens kart over parker og nærmiljøanlegg. Mens det er flust i sentrum og på østsiden av byen, så er det ikke så mye å rope hurra for på Heimdal, sukker Sundfær som til daglig jobber som sikkerhetskontrollør i Trøndelag fylkeskommune.
Andrea Bakken, som selv har barn i alderen 2-6 år, sier det finnes flere aktivitetsparker i bydelene rundt, men at disse ligger for langt unna til å kunne sende de yngste barna avgårde på egenhånd.
-Både Tillerparken, Dalen aktivitetspark på Kolstad og de nye leke- og aktivitetsparkene på Kattem og Flatåsen er utrolig flotte. Avstanden gjør imidlertid at vi foreldre er nødt til å være med noe som ikke alltid er like lett å få til i en travel hverdag, forklarer Bakken som til daglig jobber som rådgiver innen fornybar energi.
Små lekeplasser
Sundfær sier det fins flere mindre parker og grøntarealer rundt omkring på Heimdal, men at disse nærmest blir som «pynt» å regne.
-Heimdalparken ved Heimdal Atrium er et godt eksempel på et grøntareal som i seg selv ser fint ut, men som ikke er noe naturlig samlingssted for barn. Det samme gjelder de mange mini-lekeplassene som er anlagt for at utbyggerne skulle få regnskapet med uteoppholdsareal til å gå opp.
Selv om det de senere årene har foregått en stor fortetting både i Heimdal sentrum og i boligområdene rundt, så mener de tre at det fortsatt finnes arealer hvor kommunen kan anlegge lekeplasser.
-Man kunne for eksempel gjort noe mer ut av grusbanen ved gamle Stabbursmoen skole. Så er det jo et større område bak blokkene i Wilhelmsmyrvegen som det må kunne gå an å gjøre noe med, foreslår Erlend Sellie som til daglig jobber som systemutvikler i teknologiselskapet F24 Nordics.
Krav
Sundfær mener det er på høy tid at Trondheim kommune nå begynner å stille såkalte rekkefølgekrav til seg.
-Det snakkes jo ofte om rekkefølgekrav når nye og store boligblokker skal bygges av private. Kanskje bør kommunen begynne å gi seg selv noen rekkefølgekrav? Som for eksempel at det ikke skal fortettes mer i et område før man er sikker på at barna faktisk har et sted å leke.
I følge Bakken så gjør mangelen på lekeplasser at mange barn ofte ender opp med å dra hjem til hverandre istedenfor å leke ute.
-Barn trenger gode og trygge utearealer hvor de kan få utfolde seg. Den frie leken er utrolig viktig, sier trebarnsmoren.
Engasjement
-Men kan det være at folk på Heimdal ikke er flinke nok når det gjelder å «klage» til kommunen og politikerne?
-Man kan jo selvfølgelig alltid bli flinkere til å sende inn høringssvar, skrive innlegg i avisa og slike ting. Når det er sagt vil jeg påstå at folk på Heimdal har et ganske sterkt engasjement når det gjelder eget nærmiljø, noe vi blant annet så i forbindelse med underskriftkampanjen om Søbstadvegen, forteller Sundfær.
De tre småbarnsforeldrene sier det er viktig at folk kommer med sine meninger også der de aktuelle planene ikke direkte angår dem selv.
-Man trenger ikke å være småbarnsforeldre selv for å være opptatt av at vi har et godt oppvekstmiljø på Heimdal. Ingen er tjent med at barn og unge blir «rekende gatelangs», avslutter de.
