Bokas vaskeseddel stiller følgende spørsmål: Hva kan miljøbevegelsen lære av Gandhi og Kropotkin? Har dypøkologi religiøse under-toner? Og når kommer sammenbruddet?
–Det som nylig skjedde i Valencia har vi visst ville komme. Vi har et forbruk som kloden ikke tåler, sier Bojer Vindheim.
Han har fulgt utviklingen tettere enn de fleste. Selv om han er oslogutt og fikk den tradisjonelle folke-, realskole- og gymnas-utdanningen – ”inntil jeg fikk nok”, som han sier.
En viss radikalisering hadde modnet. Han var med på å starte Arbeidskollektivet, der Gateavisa ble skapt.
-Store deler av 1970-åra bodde jeg på Karlsøy i Troms, melket kyr og redigerte bladet Vannbæreren, forteller han.
Bojer Vindheim har siden ungdomstiden vært opptatt av tankene til økofilosofen Sigmund Sætereng og filosofen Arne Næss.
-Vi kan konstatere at i vårt samfunn har vi alt. Spørsmålet blir: Hvordan kan vi nekte alle de andre 8 milliardene mennesker det samme. Og dermed det viktigste: Hvordan kan vi klare å snu utviklingen, spør Bojer Vindheim.
-Vi ønsker oss ikke tilbake til fattigdommen heller, men menneskeheten og kulturer dør, vi kan ikke lenger late som om det ikke skjer. Tvert om, vi må alle være bevisste, ta de riktige valgene, stritte litt imot, fortsetter han.
I 1978 flyttet Bojer Vindheim til Trondheim og drev Regnbueforlaget i noen år.
Fra 1991 til 2015 representerte han Miljøpartiet De Grønne i Trondheim Bystyre. Fra oktober 2015 var han gruppeleder for De Grønne på Fylkestinget i Sør-Trøndelag, og fra 2019 til 2023 var han medlem av kultur-komiteen i det sammenslåtte Trøndelag.
–Nå er jeg pensjonist, slår han fast.
Men det fortsatte engasjementet er det absolutt ikke noe å si på, enten det gjelder klima, Eritrea, Gaza, Kurdistan, Midtøsten eller krig og fred generelt.
–Hvorfor Kurdistan?
–Saddams gassangrep mot den kurdiske befolkningen i Halabja grep meg sterkt. Kurdiske flyktninger i Trondheim arrangerte en protestdemonstrasjon på Torvet og jeg ville bli med. Det viste seg at jeg var den eneste norske som stilte opp. Jeg ble veldig engasjert og fikk mange venner, og har siden skrevet flere bøker om kurderne, deres historie og skjebne.
I sin seneste bok drøfter Bojer Vindheim dilemmaene ”de grønne” står overfor. Han ser på hvordan bymiljøene ikke er egnet for å skape et økologisk forsvarlig samfunn.
–Det er få byer som er selvforsynte, vi er dermed svært sårbare, påpeker han
Detter er noen av spørsmålene som stilles i boka:
- Kan importen av elektrisk kraft reduseres ved hjelp av slike tiltak som solpaneler, små vindmøller og jordvarme?
- Er det mulig å produsere mere mat i byene?
- Kan vi utvikle urbant jordbruk på hustak og i villahager i et slikt omfang at det får betydning, eller vil rop om grønn fortetting redusere slike muligheter og øke behovet for matimport ytterligere?
- Kan byene håndtere sine egne avfallsproblemer?
- Hvordan skal vi forme byens landskap, og legge til rette for motorisert så vel som ikke-motorisert trafikk?”
Bojer Vindheim ser på hvordan religiøse holdninger endres av økologisk erkjennelse, hvordan miljøbevegelsen forholder seg til eldre radikale tradisjoner og presenterer ulike faglige og litterære tilnærminger til klimaendringer og naturtap.
