Et planlagt fortettingsprosjekt i Idrettsveien 15 på Heimdal har møtt motstand hos flere beboere i området.
Naboene mener at boligprosjektet som består av syv rekkehus med 2 til 3 etasjer, vil bryte såpass kraftig med strøkskarakteren at det ikke bør bli godkjent.
Flere trekker også frem mangelen på gjesteparkering og mener dette vil føre til utstrakt villparkering i gata.
Andreas Dahl (38), som selv bor i Idrettsveien sammen med samboer og to barn, frykter boligprosjektet vil rasere et av de siste fristedene for pinnsvinet på østsiden av Heimdal.
-Den stadige fortettingen har gjort at det snart ikke er noe sted igjen for pinnsvinet å gjemme seg. Man tenker kanskje at en liten treklynge med litt villnis rundt ikke har så mye å si, men når alle disse grønne lungene blir borte så blir konsekvensene i sum store, sier Dahl.
Med det planlagte fortettingsprosjektet så vil mesteparten av vegetasjonen mellom Idrettsveien og fotballbanen ved Breidablikk skole bli borte. Kun noe kantvegetasjon vil stå igjen.
I en kommentar til nabomerknaden fra Dahl skriver ansvarlig søker at det «ville være synd» om pinnsvinene som holder til i skogholtet skulle miste livet og foreslår derfor at man «flytter de til et annet sted«.
Pinnsvin på besøk
Dahl forteller at det var først da familien for to år siden fikk et skadet pinnsvin på besøk i garasjen at han begynte å lese seg opp på arten.
Han mener alle hageeiere bør være glad for å ha den lille krabaten luskende rundt i nabolaget.
-Pinnsvinet spiser flere skadedyr, som for eksempel den mye omtalte iberiasneglen. I villastrøk er også pinnsvinet med på å holde antallet rotter nede da de konkurrerer om det samme næringsgrunnlaget, forklarer Dahl.
Dahl forteller at han ble overrasket over å lese at pinnsvinet, som for øvrig er fredet, for tre år siden ble satt på den såkalte rødlista over truede dyrearter.
-Da pinnsvinet er et nattdyr er det ikke alltid like lett å merke når bestanden i et område blir mindre. Man hører jo allikevel mange si at man nå «aldri» ser pinnsvin i områder hvor det før var vanlig å komme over dyrene. Jeg er overbevist om at dette har en sammenheng med den stadige fortettingen og ikke minst bortfallet av alle de små grønne lungene.
Truet dyreart
Forsker i zoologi og professor ved Universitetet i Agder, Beate Strøm Johansen, sier det er flere årsaker til at bestanden av pinnsvin har gått tilbake.
-Det kan være flere årsaker som virker sammen, slik at totalmengden negative ting tilslutt gir nedgang i bestanden. Det kan være ulike ting som gir nedgang i ulike områder, påpeker hun.
Johansen trekker imidlertid frem viktigheten av at det finnes gode overvintringsplasser for pinnsvinet.
-Nye studier med radiosendere viser at pinnsvin i byområder leter opp små skogflekker med store trær og villnis imellom, eller også bare ett stort tre med litt villnis rundt. Det er fordi pinnsvinet lager seg en hule under de store røttene til store trær, og de trenger villniset rundt til å dra med seg tørt gress, løv og mose inn i hulen under røttene.
Johansen sier det derfor er svært viktig at ikke alle små skogteiger bygges ned.
-Det må være kort avstand mellom store trær og skogteiger slik at piggsvinene finner fram til dem. Hvis de må krysse masse veier og blir overkjørt på veien så er det liten vits i.
Grønne områder
Dahl mener lokalpolitikerne må ta på seg en stor del av skylda for at mye av det biologiske mangfoldet står i fare for å forsvinne i deler av byen.
-Det er til syvende og sist politikerne som sier ja eller nei til de ulike fortettingsprosjektene. Jeg skulle ønske at det i byggesaker var like stort fokus på å ta vare på det biologiske mangfoldet som det er på nullvekstmålet. At man tar vare på de små grønne lungene rundt omkring tror jeg har mye å si for den generelle trivselen til folk, noe som igjen påvirker folkehelsa, avslutter Dahl.
Det er Krigsvoll Holding AS som gjennom selskapet Idrettsveien 15 AS står bak det planlagte fortettingsprosjektet. Ansvarlig søker er Voll Arkitekter.
Tiltaket fordrer dispensasjon fra gesimshøyde, byggegrense, tomteutnyttelse og krav til parkering.
Rammesøknaden ligger nå hos Byggesakskontoret.
