I 2020 vedtok bystyret en helt ny prosessplan for Heimdal sentrum. Etter år med eksplosiv vekst ønsket politikerne å legge noen rammer for den videre fortettingen.
Målsetningen var å se på hvordan man kunne skape attraktive bymiljø, hvordan man kunne styrke opplevelsen av Heimdal som et unikt sted og hvordan man kunne ta vare på kvaliteter som var typiske for det tradisjonelle småbypreget.
Som et ledd i dette arbeidet vedtok bygningsrådet i november å sende ut en egen strategiplan for bevaring og stedsidentitet på høring.
Hensikten med den ferske strategiplanen er å gi føringer for bevaring og utvikling av de historiske delmiljøene i Heimdal sentrum, samt foreslå tiltak for å styrke stedsidentiteten.
Strategiplanen er utviklet av byplanlegger Reidunn Rustad ved Byplankontoret og arkitekt Einar Bye hos Byantikvaren.
Bydelsnytt inviterte Bye, sammen med byarkitekt Are Risto Øyasæter, på en rusletur i Heimdal sentrum.
For Øyasæter, som i januar i fjor tiltrådte den nyopprettede stillingen som byarkitekt, var det første gang på lenge at han var i Heimdal sentrum.
Levende byrom
-Selv med de siste års utbygging kan man fortsatt fornemme den gamle stasjonsbyen. Det karakteristiske småbypreget er imidlertid under sterkt press. Passer vi ikke på kan Heimdal sentrum fort ende opp som et grått og pregløst sentrum, advarer Øyasæter
Bye mener det er viktig at man også ser på gatemiljøet mellom de ulike sentrumsgårdene.
-Mye handler om det å skape et helhetlig bymiljø. Skal man få flere til å rusle rundt i Heimdal sentrum slik vi gjør nå, så er det viktig å skape soner og rom hvor det faktisk er hyggelig å oppholde seg.
Både Bye og Øyasæter mener det i så måte ligger et stort potensialet i plassen foran fiskebutikken.
-Så absolutt. Torget foran fiskebutikken er et relativt lukket rom med lite støy, men som allikevel har aktive fasader. Det er også gode solforhold. Her kan man med små grep skape nye urbane kvaliteter, sier Bye.
-Da fiskebutikken på mange måter en attraksjon i seg selv så har man et meget godt utgangspunkt for å skape et levende og spennende byrom. Her kan man se for seg både uteservering og nye gatemøbler, legger Øyasæter til.
Bye mener også plassen foran Heimdal Cafe og Nor Contact Sport har et potensiale som i dag ikke er utnyttet.
-Her er man imidlertid mer utsatt både når det gjelder støy og trafikk. Det er imidlertid flere eksempler på at det også her går an å lage gode byrom. Det er muligheter både når det gjelder beplantning, bymøbler og en utvidelse av uteserveringen. Bygget hvor puben og blomsterbutikken ligger har ingen verneklasse, men har allikevel en rekke kvaliteter det kan spilles på.
Ringvålvegen
Øyasæter mener man i tillegg til å skape innbydende byrom, også må legge til rette for et sentrum hvor folk har ulike gjøremål.
-Det hadde vært gunstig om biblioteket, som i dag ligger på andre siden jernbanen, hadde funnet sin plass i tilknytning til en av hovedgatene i Heimdal sentrum, sier Øyasæter.
Og når det gjelder en av hovedgatene, Ringvålvegen, så mener Bye at gatestrukturen her i størst mulig grad bør beholdes.
-Selv om dagens bygningsmasse har høyst ulike uttrykk, utforming og ikke minst fotavtrykk, så finner man allikevel en variasjon som gjør det interessant å rusle her. Mindre sentrumsgårder er ofte viktig skal man klare å holde på nisjebutikkene.
Øyasæter understreker at også bygg med store fotavtrykk, som bygget hvor REMA 1000 ligger, kan by på variasjon.
-Her har man gjort en del grep i utforming og materialvalg som gjør at bygget ikke fremtrer like monotont og massivt som det kunne ha gjort. Når det gjelder parkeringsplassen på baksiden av bygget så er det rom for en fortetting så fremt man setter av plass til gode uterom.
Trær og gatefasader
På rusleturen rundt i Heimdal sentrum har Øyasæter og Bye flere ganger bitt seg merke i det man mener er lite pene inngangspartier.
-Det verste eksempelet er rampa utenfor den gamle politistasjonen, men også andre kunne anstrengt seg mer. Selv om man må forholde seg til krav om universell utforming så er det allikevel mye man kan gjøre for at virksomheten skal fremstå innbydende, påpeker Øyasæter.
-Både gode og dårlige løsninger har en tendens til å forplante seg. Det samme gjelder for så vidt vedlikehold. Hvis naboen maler huset kan man bli inspirert til å gjøre det samme selv, legger Bye til.
En annen ting byarkitekten har notert seg etter rusleturen i Heimdal sentrum er mangelen på trær.
-Ser man på Midtbyen så har man her klart å ta vare på bytrærne på en helt annen måte. Tenk hva en frodig allé langs Heimdalsvegen og Søbstadvegen kunne ha gjort for opplevelsen av å ankomme Heimdal sentrum. Ringvålveien kan også suppleres med flere trær.
Trehus
I den nye strategiplanen for bevaring og stedsidentitet foreslås det vern av flere av de gjenværende trehusene i Heimdal sentrum.
Blant disse er Søbstadvegen 4 hvor fiskebutikken holder til, Heimdalsvegen 2 som huser restauranten Bella Italia, og Heimdalsvegen 8 hvor «Larsens hotell» i sin tid lå. Også bygget til Grande Frisør og trehuset hvor Alpha Aksepta holder til er foreslått vernet.
-I krysset Hans Michelsens veg og Heimdalsvegen så har vi tre eldre trehus som til tross for en rekke ombygginger, fortsatt utgjør en viktig del av den historiske jernbanebyen. Alle disse er foreslått vernet med klasse C, avslutter Bye.
