Få ting har satt sitt preg på det norske kulturlandskapet i like stor grad som hesjene.
Fra slutten av 1800-tallet og frem til ensileringen fikk sitt gjennombrudd på 60-tallet, var nemlig hesjing den desidert vanligste måten å tørke høy på her til lands
Men selv om hesjene i dag stort sett er forvist til museene, finnes det fortsatt bønder som holder den gamle måten å tørke høy på i hevd.
En av disse er geitebonde Anders Strand (36) på Byneset.
-Hesjing er noe mange har et kjært forhold til og som man husker fra egen barndom. Flere har stoppet langs veien og tatt bilder mens vi har holdt på ute på markene. Vi har også hatt folk som har kommet innom gården og spurt om barn eller barnebarn kunne få prøve seg med høygaffelen, smiler Strand.
Den BI-utdannede 36-åringen som til daglig jobber med produksjonsøkonomi ved Siemens batterifabrikk i Trondheim, tok over slektsgården «Elset» på Byneset i 2018
Gården har har vært i slektas eie siden 1928, men allerede på 1400-tallet skal folk ha drevet jorda på plassen.
I dag driver Strand slektsgården sammen med kona Anne og parets tre barn. På gården bor også Strands foreldre som begge aktiv er med i driften. Også farfaren bor på gården.
Beitedyr
Ved Elset gård har det vært melkekyr helt frem til i år. Nå er melkekvota leid ut til nabogården for en periode på 10 år.
Men selv om kyrne har forlatt gården så tråkker det fortsatt mye krøtter rundt på Elset. For 6 år siden begynte nemlig Strand med geiter.
Idag teller flokken hele 149 kasjmirgeiter.
Bortsett fra noen bukker og kje som rusler rundt i skråningen nedenfor gården, så er flesteparten av geitene denne sommeren leid ut til private og det offentlige for nedbeiting av vegetasjon.
En av de som leier geiter av Strand er Trondheim kommune, som siden 2016 har brukt dyra til å ivareta ulike kulturlandskap i Bymarka.
I år har geitebonden dyr gående rundt både på Roan, Agdenes, Skaun, Stjørdal, Melhus og Trondheim.
-Geiter er flokkdyr som egner seg ypperlig for det jeg kaller kulturlandskapspleie. De beiter ned busker og kratt opp til 1,8 meters høyde. Da vi benytter oss av nofence-teknologien trenger ikke de som leier geiter å ha fysiske gjerder rundt det aktuelle området, forklarer Strand.
Nofence er en norskutviklet beiteteknologi hvor elektroniske halsbånd rundt dyrene og GPS-koordinater fungerer som virtuelle gjerder.
Når dyra passerer gjerdegrensa begynner halsbåndet å pipe. Ved normal adferd snur dyrene på lyden. Skulle de ikke snu vil de få et lite strømstøt.
Teknologien ble testet ut gjennom et pilotprosjekt i 2016 og er i dag godkjent av Mattilsynet for bruk på både geiter, sau og storfe.
Økologisk drift
I tillegg til å leie ut geitene til ulike beiteoppdrag tilbyr Elset gård også kjekjøtt og geitekjøtt, samt skinn og ull. Gården har en nisjeavtale med Nortura, hvor man leverer kjøtt direkte fra slakteriet og ut til kunden.
Men det er langt fra alle geitene som går under slakterkniven.
-Vi tar sikte på å ha rundt 80 dyr på vinterfor. Det krever en god del høy som vi nå altså er i gang med å hesje.
-Hadde det ikke vært enklere med noen rundballer da?
-Årsaken til at mange saue- og geitebønder velger å tørke høyet på «gamlemåten» er at det da er mindre sjanse for at dyra blir syke av listeriose. Bakterien blomstrer nemlig lett opp i rundballer hvor ph-verdien blir for høy som følge av for mye jord blant høyet. For oss handler hesjing derfor først og fremst om dyrevelferd, forklarer Strand.
Og skulle du ha lyst til å lære mer om hesjing eller forsøke å svinge høygaffelen så er du i hele neste uke velkommen innom Elset gård forteller geitebonden.
-Så absolutt, her er det bare å stikke innom. Send oss gjerne en melding i forkant. Hesjing er veldig sosialt da er et arbeid absolutt alle, både gamle og unge, kan være med på. Det kreves ingen forehåndkunnskaper bortsett fra at man liker å holde på ute i det fri
