I hele fem generasjoner har slekta Segtnan vært en del av korpsmiljøet i Trondheim og tilstøtende herreder.
Det hele startet med Johannes Segtnan som tidlig på 1900-tallet drev landhandel i det som senere ble kalt «Alfarnesgården» på Heimdal. Ved siden av spilte Segtnan klarinett i Luftforsvarets musikkorps, eller Divisjonsmusikken som det gjerne kalles.
Korpsfamilie
I dag er tre generasjoner Segtnan aktive i totalt 8 ulike korps. I den mellomste generasjonen jobber i tillegg søskenbarna Trine Segtnan (49) og Hege Segtnan (52) i kulturskolen i henholdsvis Skaun og Malvik kommuner. Trine som lærer og Hege som rektor.
Hege er utdannet pedagog med fløyte som hovedinstrument. Hun bor på Byneset hvor 52-åringen er aktiv i Byneset musikkorps.
Trine er utdannet musikklærer og er bosatt på Heimdal hvor hun de senere årene har vært styreleder i Breidablikk skolemusikkorps. Hun både synger og spiller piano.
Når det gjelder seniorene så er brødrene Stig Segtnan (74) og Bjørn Segtnan (71) for tiden aktive i Heimdal musikkorps og Heimdal storband.
Begge har imidlertid opp gjennom årene vært aktive i flere andre korps, blant annet tidligere Leinstrand Hornmusikklag og i det som i sin tid het Nypvang Skolemusikkorps.
Stig, som spiller både saksofon, fagott og klarinett som sin farfar Johannes gjorde, er far til Trine mens Bjørn som spiller valthorn, er onkel til både Trine og Hege.
I den yngste generasjonen er Elisabeth Oline (8), Tomas Kristian (10) og Ruth Sofie (11) aktive i Åsheim skolemusikkorps, mens Jenny (12) spiller fløyte i Breidablikk skolemusikkorps.
Jenny er også aktiv i drilltroppen hvor hun har hentet hjem to sølvmedaljer i henholdsvis Midt Norsk Mesterskap og Trøndersk Mesterskap.
I tillegg har de unge korpsmusikantene også flere søskenbarn som også spiller i korps.
Og som ikke dette var nok så driver Segtnanfamilien også et eget familiekor. Koret som kalles «Segtetten» teller for tiden 12 medlemmer. Koret har spilt sammen med blant annet Heimdal Storband og Studentkoret AKS.
Skolekorps
Selv om Trine ikke spiller noe blåseinstrument, så har ikke det lagt noen demper på engasjementet i byens korpsmiljø.
For noen år siden var hun med på å blåse nytt liv i Breidablikk skolemusikkorps som etter mange år med fallende rekruttering omtrent ikke hadde musikanter igjen. Til sammenligning hadde korpset 70-80 medlemmer da Trine gikk ut fra ungdomsskolen i 1990.
-Jeg jobbet som lærer på Breidablikk da jeg overhørte en far som sa at det var synd at skolen ikke hadde noe korps lenger. Da bestemte jeg meg for at her måtte det gjøres noe, forteller Trine.
For det eksisterte nemlig et korps. Problemet var bare at så få visste om det.
-Korpset levde en anonym tilværelse med øvinger på musikkrommet på skolen. De var aldri ute og spilte for folk og var på mange måter blitt et korps for spesielt interesserte som man måtte vite om fra før for å finne noe informasjon.
Selv om Breidablikk skolemusikkorps fortsatt er et lite korps sammenlignet med mange andre i byen, så er de en viktig bidragsyter for å holde rekrutteringen blant de yngste oppe.
-Visjonen vår er å være en inkluderende, nær og tilgjengelig fritidsarena for ungene i skolekretsen vår, og en tydelig og viktig bidragsyter i lokalmiljøet, forteller Trine.
Da Breidablikk er en ren barneskole blir det gjerne til at musikantene slutter i korpset og finner seg et nytt med eldre medlemmer når de begynner på ungdomsskolen.
-Det synes vi forsåvidt er helt greit. Vi skulle såklart gjerne beholdt dem lengre, du kan spille i skolekorps til du er 20 år. Men det viktigste er at de fortsetter å spille og delta i de gode korpsmiljøene, forklarer Trine.
Samhold
For i følge Trine er det å spille i korps mer enn bare å ha noe å fylle fritiden med.
-Korpset er for alle, helt uavhengig av forkunnskap og erfaring. I tett samarbeid med kulturskolen får alle medlemmer god opplæring, og all forskning viser at det å mestre et instrument og delta aktivt i kulturuttrykk utvikler mennesket på mange områder.
Trine forteller at de har hatt unger i mange ulike fritidsaktiviteter, men at det er få ting som skaper sterkere samhold enn det å spille i korps.
-I korpset er det plass til alle. Da alle spiller på det samme «laget» så knyttes det relasjoner på tvers av aldersgruppene. De yngste ser opp til de som er eldre som igjen tar på seg en slags fadderrolle. Slikt blir det samhold av, smiler Trine.
Men også på hjemmebane har interessen for korps vært med på å knytte sterke bånd.
-Musikk generelt og korps spesielt er en del av Segtnanfamiliens identitet. Det å ha et felles «prosjekt» som flere generasjoner kan være med på er noe som har vært med på å styrke samholdet i familien, avslutter Trine.
