-Selv om ett og annet av de gamle trehusene fortsatt står, så må vi nok innse at den gamle stasjonsbyen er borte. Utbyggingen har imidlertid skapt nye og spennende muligheter for Heimdal sentrum.
Allan Fallrø (56) er født og oppvokst på Heimdal. Selv om 58-åringen i dag er bosatt på en annen kant av byen sammen med kona Lill-Marit, så anser han seg allikevel som en vaskeekte heimdaling.
Fallrø er med jevne mellomrom innom Heimdal sentrum for å besøke foreldrene som fortsatt bor i Kirkeringen. Denne formiddagen har han lagt inn en rusletur på gamle tomter.
-Vi bodde i bunnen av «Trangdalen» der bekken Søra kom ut i rør. Jeg husker vi var noen av de siste med utedo på Heimdal og at det var en kald fornøyelse å skulle gjøre sitt fornødne på vinterstid. Om sommeren var plassen et eldorado for «cowboy og indianer»-lek og hyttebygging, erindrer Fallrø mens han peker og forklarer.
I fjor ble deler av «Trangdalen» fylt opp for at metrobussen skulle kunne trafikkere Ringvålvegen. Fallrø synes resultatet har blitt bra.
-Ja så absolutt, ikke minst for gående og syklende. Det har imidlertid tatt sin tid. Allerede på begynnelsen av 70-tallet fikk vi beskjed fra kommunen om at vi måtte flytte da «Søra» skulle legges i rør og dalen graves igjen slik at man kunne anlegge fortau.
Oppvekstmiljø
Fallrø som de siste årene har jobbet som personlig trener, mener det er viktig at barn og unge har tilgang på gode friluftsområder i eget nærmiljø slik han selv hadde da han vokste opp.
-Unger trenger områder hvor de kan få leke og boltre seg uten at vi voksne legger oss borti alt. Dessverre er det gjerne disse friområdene som forsvinner først når det bygges ut. En liten park med et par benker og et EU-tilpasset lekestativ er en dårlig erstatning.
58-åringen mener Heimdal var et godt sted å vokse opp på selv om man den gang på mange måter bodde på «landet».
-At de som bodde i byen kalte oss «bønder» brydde vi oss ikke noe om. Heimdal var et trygt og godt sted hvor folk kjente og passet på hverandre.
-Hvor holdt «rampen» til?
-Jeg vet ikke om det var så mye ramp på den tiden, det var nok mer «guttestreker». De fleste holdt seg i skinnet da både lensmann Stav og «Ola Sheriff», som vi kalte ham, kjente de fleste foreldrene. Da vi ble tatt i å naske på Kjeldsberg sa Stav at vi skulle gå rett hjem og fortelle foreldrene våre hva vi hadde gjort. Vi skulle også selv be om å få husarrest. Vi gjorde som vi ble fortalt, ler Fallrø
Noe av det Fallrø mener skiller dagens Heimdal sentrum fra da han selv vokste opp, er fraværet av barn og unge i sentrum.
-Det er selvfølgelig barn og unge ute i sentrumsgatene i dag også, men tidligere så krydde det. På søndagene var det på vinteren fullt av unger som brukte Ringvålvegen som akebakke. Innimellom kom det en buss eller lastebil som de tøffeste kunne «broie».
Fallrø mener det tidligere var flere naturlige møteplasser for barn og unge i Heimdal sentrum og at dette er noe han håper kan komme tilbake.
-Vi som vokste opp på den tiden hadde et helt annet forhold til de som drev butikker. Innehaverne bodde som regel selv i området og var gjerne omgangsvenner med flere av foreldrene våre. Sivertsen i sportsbutikken var et eksempel på noen som alle på Heimdal hadde et forhold til. Dermed ble det også til at vi hang litt rundt butikken hans.
Fallrø husker godt at det også gikk an å krite ved flere av butikkene.
-Både hos Vivo og Kjeldsberg var det mange heimdalinger som hadde kritelapp bak disken. Hos Spjøtvolds bakeri hendte det at vi fikk gratis kremboller som ikke var solgt dagen før.
-En ny prosessplan for Heimdal sentrum er nå ute på offentlig høring. Som gammel heimdaling har du noen innspill?
-Om Heimdal sentrum kun blir et sted med kjedebutikker med sterile butikkfasader så kan man like gjerne legge handleturen til City Syd. Heimdal sentrum må tilby noe mer, noe annet. Koselige kafeer, grønnsaktorg, små parker og nisjebutikker kan være med på å gjøre Heimdal sentrum til en destinasjon i seg selv.
