Her lever byfolk det gode liv på Byneset

Stadig flere nordmenn ønsker å dyrke egne grønnsaker og frukt. Ved Trondheims eneste kolonihage står over 100 personer i kø for å få leid en parsell.

-Det er ingenting som slår det å kunne våkne opp til fuglekvitter. Å kunne komme ut hit er rett og slett balsam for sjelen, forteller Grete Skjelvåg Sandvik (69) fra Flatåsen.

Sammen med ektemannen Magne Martin Sandvik (71) har Grete vært med i Klemetsaune kolonihage siden starten for 34 år siden.

Denne formiddagen har hun tatt turen over til nærmeste nabo Minny Johansen (89) for nystekte vafler og en kopp kaffe.

-I sommerhalvåret er mannen min og jeg her så ofte vi kan. Det er kun på vinteren at vi holder oss i byen, forteller Minny på vei ut av den lille kjøkkenkroken.

Gerd Skjelvåg Sandvik (t.v.) har tatt turen over til hyttenabo Minny Johansen. Begge har vært med i Klemetsaune kolonihage siden starten i 1988.

For i kolonihagen er det ikke rom for overdådig hytteluksus. Hyttene har strøm, men ikke innlagt vann. Avfallsvann kanaliseres til egne synkegroper.

-Hyttene skal være enkle med en maksimal grunnflate på 25 m2. Maksimal gesimshøyde er på 3,1 meter. Man kan også ha kjeller med full takhøyde om man ønsker, forklarer Minnys ektemann, Robert Ditlev Johansen (88), som for tiden sitter som styreleder i kolonihagen.

De 44 parsellene som kolonihagen i dag består av er på rundt 300 m2. Her er det med andre ord god plass til å dyrke det man måtte ønske av egne grønnsaker og frukt.

Og akkurat det er det mange trondhjemmere som ønsker å gjøre.

I kjøkkenkroken er det hverken rom for induksjonskomfyrer eller kjøleskap med integrert isbitmaskin.

-Etter koronaen har interessen for kolonihagene økt kraftig. Ved Klemetsaune kolonihage har vi for øyeblikket over 100 personer på venteliste, noe som er en dobling på kun ett år, forteller Robert Ditlev.

Kolonihage

Det var i 1988 at Trondheim kommune anla Klemetsaune kolonihage ved Bymarkas eldste gårdsbruk langs veien mellom Trolla og Flakk.

Jord og gårdbygninger leies fortsatt av kommunen, mens hyttene eies av den enkelte leietaker. Kolonihagen drives på dugnad hvor den enkelte leietaker er med og tar ansvar for fellesområder og felles bygninger.

Hyttene i kolonihagen skal ha en grunnflate på maks 25 m2

-At ting drives på dugnad er utrolig viktig for det sosiale fellesskapet. I motsetning til i byen så kan man ikke her kjøpe seg fri fra dugnader. For mange er kolonihagen blitt en egen livsstil, forteller Robert Ditlev.

Styrelederen forteller at den enkelte leietaker også har en rekke forpliktelser når det gjelder drift av egen parsell.

-Skal man være en del av felleskapet som en kolonihage utgjør så kan man ikke la parsellen gro igjen. Hva man velger å dyrke eller plante er imidlertid helt opp til den enkelte. Der noen satser på frukt og bær, konsentrerer andre seg om urter og grønnsaker. Andre igjen synes det er kjekkest å holde på med blomster og planter.

Ekteparet Ranfrid (63) og Frank Forsell (65) har drevet egen parsell ved Klemetsaune kolonihage siden slutten av 90-tallet.

Og noen som har valgt å fylle parsellen med fargerike blomster er Ranfrid (63) og Frank Forsell (65). Ekteparet bor i likhet med ekteparene Sandvik og Johansen i hyttene nedenfor, også på Flatåsen.

-I byen bor vi i blokk og trives godt med det. Det er imidlertid deilig hver gang vi kan sette  oss i bilen og dra ut hit. Klemetsaune kolonihage er vårt friområde og et sted vi kan senke skuldrene og få ladet batteriene, forteller Ranfrid.

-Ingen hyttegrend

Klemetsaune er i dag den eneste kolonihagen i Trondheim kommune. Det finnes imidlertid en kolonihage like over kommunegrensa ved Øysand i Melhus kommune, og en på Skatval. Ingen av disse er med i Norsk kolonihageforbund, noe som gjør at hyttene selges på det åpne markedet.

Selv på en gråværsdag er det ingenting å si på utsikten fra Klemetsaune kolonihage

På Klemetsaune er både parsell og hytte indeksregulert. Det betales et engangsbeløp for leie av parsellen som dekker grunnlagsinvesteringer som vann, vei, strøm og sanitærforhold.

-Vanlig beløp for en parsell på Klemetsaune ligger på rundt 15 000 kroner. Prisen på ei hytte har de senere årene variert mellom kr 160 000 og 340 000. I tillegg kommer det en beskjeden årskontingent på 2 500 kroner. Kolonihagen er med andre ord noe helt annet enn en hyttegrend, opplyser Robert Ditlev.

Når det blir ledige hytter og parseller er det i utgangspunktet de som har stått lengst på venteliste som har forkjøpsrett. Styret har imidlertid mulighet til å fravike prinsippet om ansiennitet til fordel for andre hensyn.

Ekteparet Robert Ditlev Johansen (87) og Minny Johansen (89) har drevet egen parsell på Klemetsaune kolonihage i 34 år.

-Det kan enten være at man ønsker å få inn flere yngre kolonister og barnefamilier, eller folk med spesielle fagkunnskaper, avslutter styrelederen.

NB! I sesongen mellom 1. mai og 30. september kan hvem som helst få besøke kolonihagen. Søndager mellom kl. 13 og 14.30 er det som regel åpne kafé med salg av kaker og kaffe.

Den enkelte leietaker vet å sette sitt eget preg på de ulike parsellene.
Her er det laget en egen plass for morgenkaffen
Bær, busker, grønnsaker eller frukt – i kolonihagen sår og dyrker man det man vil.
Noen av hyttene ligger helt inn i skogkanten.
Mange av leietakerne har bygget små koselige terrasser på utsiden av hytta.
Selv om det kanskje ikke dekker årsforbruket er det allikevel noe eget med å dyrke egne urter og grønnsaker.
Et eget grovkjøkken kan være greit å ha

 

LES OGSÅ:

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

-Annonse-spot_img

Siste eAVIS:

Google search engine

SISTE SAKER